Gunnlaug vs the Rabbit

Etter å ha lest soga om Gunnlaug Ormstunge og sett filmen 8 mile som har blant annet den kjente rapperen Eminem i hovedrollen, kunne man gjenkjenne en rekke parallelle sammenhenger mellom de.

Det første jeg merka når jeg satt og så på filmen, var nok da Jimmy (Eminem) battlet med rappene sine, som kan lett forbindes med diktene Gunnlaug konkurrerte med, hos kongen. Så diktekunsten var viktig gjennom historien hos begge partene og ble brukt som deres ’’våpen’’ til å oppnå makt og respekt. De var begge veldig flinke til å utføre dikt/rap og det kan forstås som et talent eller egenskap begge av hovedpersonene hadde til felles.

Grunnen til at de drev med dette, kan føre oss over til en annen viktig del av historien til hovedpersonen, og det er nemlig jenta. Begge var forelsket i en jente, og tanken på henne ga dem motivasjon og kraft.

Familien hadde også kanskje en stor påvirkning på livet deres. Jimmy bodde i en ghetto strøk med moren, søstera og kjæresten til moren. Han hadde ikke så god kontakt med ’’ste-faren’’ og de hadde mangel på penger. Mens hos sagaen om Gunnlaug, var han fra en rik familie, og hadde det bra, dette er mer som et kontrast mellom disse to personene, men det de hadde til felles i denne sammenhengen også, var at de elsket familien sin. Dette viste seg veldig I Jimmys liv, den måten han ville hjelpe moren sin, og lille søstera si på.

Avkjedsbrev til Hedvig

Kjære Hedvig,

Hvordan skal jeg noen gang tilgi meg selv etter hvordan jeg behandlet deg? Jeg har ingen grunn til å leve lenger, meningen med livet mitt er over. I det jeg mistet deg, mistet jeg alt jeg hadde, og nå angrer jeg på den siste stunden jeg behandlet deg som et dyr. Den siste dagen jeg fikk vite den store livsløgnen, endret jeg holdning mot deg, og det er akkurat det jeg angrer mer enn alt annet i livet. Jeg har ikke vært den faren du fortjente. Du fortjente meg ikke! Derfor ber jeg for deg og håper at du har det bedre der oppe. Og jeg vil at du skal vite, at jeg elsker deg.

''Tar man livsløgnen fra et gjennomsnittsmennesket, tar man lykken fra ham med det samme'' - Henrik Ibsen

Fra din Far

Hjalmar

Personkarakteristikk av Halim

Halim er en 15 år gammel gutt fra Tunisia. Han er en litt mystisk og usikker person som liker å stenge omverdenen ute innimellom. I dagboken han skriver i, kommer hans rare skriftspråk frem der han nekter for å skrive som en ekte svensk og gjør bevisste grammatiske feil, for å vise hvem han er og for bevise at han holder fast ved dette med å være tunisisk.

Halim hater det tradisjonelle skandinaviske og svenske. Han er ikke en av dem. Halim er en tunisisk gutt med sin tradisjon, som har kommet til Sverige pga. for eksempel bedre leveforhold enn i Tunisia, ikke for å bli en svenske.

Noe han er forbannet over, er den nye integreringsplanen som de svenske politikerne hadde satt opp for å bearbeide for at alle innvandrere skal forvandles til svensker. Halim og faren har en del forskjellige meninger innenfor dette problemet, men allikevel gjør de mye for å beskytte hverandre.

Min Språkprofil

Det er vanskelig å si hvordan jeg egentlig lærte norsk. Fra det jeg husker av da jeg var liten, så vil nok barnehagen være der hvor språklæringa utviklet seg fra det jeg hadde lært og sett fra barne tv. For meg var barnehagen det eneste stedet der hvor jeg snakket norsk, hjemme snakket jeg morsmålet mitt som er kurdisk. foreldrene mine ville ikke at jeg skulle bruke så mange norske ord i språket hjemme, så jeg forholdt meg til kurdisk. Da jeg var liten forstod jeg ikke dette, men nå forstår jeg at det var for å bevare morsmålet mitt.

Jeg har nå en lille søster som er 4 år yngre enn meg, og med henne snakker jeg blandet kurdisk og norsk. Men med foreldrene mine snakker jeg fortsatt bare kurdisk.

Når jeg snakker med venner og venninner, bruker jeg mer en hverdagslig og et enkelt språk, som jeg mener er uformelt, mens med andre folk jeg ikke kjenner og eldre, snakker jeg mer eller mindre formelt og ordentlig. For eksempel, når jeg er med venner så er uttalelsen av kj-lydene ikke så viktig form meg, og det kan hende jeg blander dem. Men hvis jeg snakker på et mer offentlig sted vil jeg kunne være bevist på å utale disse lydene riktig. En annen ting er at jeg ofte tar feil på en, et og ei, og dermed må jeg noen ganger være veldig bevist på hva jeg sier.

Det som jeg vil si har påvirket språket mitt, er miljøet jeg har vokst opp i, som var i Oslo (Bjerke) og selvfølgelig av skolen og vennene mine. Jeg har levd store deler av livet mitt på Linderud, helt til for et år siden, da vi flyttet til Stovner. Miljøet her vil jeg si er litt annerledes, men når det gjelder dialekten, så er vel å si det samme, og derfor har det ikke påvirket språket mitt noe særlig.