Kjære Hedvig,
Hvordan skal jeg noen gang tilgi meg selv etter hvordan jeg behandlet deg? Jeg har ingen grunn til å leve lenger, meningen med livet mitt er over. I det jeg mistet deg, mistet jeg alt jeg hadde, og nå angrer jeg på den siste stunden jeg behandlet deg som et dyr. Den siste dagen jeg fikk vite den store livsløgnen, endret jeg holdning mot deg, og det er akkurat det jeg angrer mer enn alt annet i livet. Jeg har ikke vært den faren du fortjente. Du fortjente meg ikke! Derfor ber jeg for deg og håper at du har det bedre der oppe. Og jeg vil at du skal vite, at jeg elsker deg.
''Tar man livsløgnen fra et gjennomsnittsmennesket, tar man lykken fra ham med det samme'' - Henrik Ibsen
Fra din Far
Hjalmar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar