Fredag 05.11.10
Klokka hadde ringt inn, og dermed hadde norsktimen startet. Det første jeg merka da jeg kom inn døra inn til klasserommet, var en mannlig parfyme lukt, og en mann stå og smile, helt forrest i klasserommet. Det var forfatteren Lars Ove Seljestad. Han er mest kjent for sin litterære roman blind, som han debuterte med i 2005. Han hadde kommet på besøk til oss, og skulle ha en norsk time med oss.
Han var pent kledd i dress, hadde gelé i det lange håret og hadde skjegg, noe som ga et bedre bilde av hans personlighet. Der sto han til det ble rolig i klasserommet, så begynte han med et ’’hei’’ og en introduksjon av han selv.
Det første jeg forbindet med denne norsk timen var kjedlighet. Vi hadde hatt tidligere hatt forfatterbesøk på ungdomsskolen som hadde vært ganske kjedelig, der de fleste elevene var halv våkne og trøtte etter timen. Men denne timen var tvert imot kjedelig, egentlig ganske lærerikt! Vi fikk et bedre inntrykk av hvordan det egentlig er å være en forfatter og hvor hardt det er å få boka si trykket. Som Lars Ove Seljestad fortalte, trengte det et hardt arbeid.
Noe som gjorde at jeg ble engasjert, fulgte med og som gjorde at jeg lettere forsto hva han sa, i det at han snakket på dialekt, var at han snakket høyt og tydelig, hadde en naturlig kroppsspråk og øyekontakt med publikum under hele tiden der han snakket. Det som jeg synes var ekstra fint, var at han ofte spurte om vi hadde noen spørsmål, og forklarte veldig bra det vi lurte på.
Han avsluttet timen med å vise oss noen fasinerende bilder av byen han kom som var Odda i Hardanger, og fra smelteverker fra byen hans.
Det inntrykket jeg satt igjen med etter besøket, var at han som person var en veldig hyggelig person og jeg hadde fått masse inspirasjon om forfatterskap som et yrke. Jeg fikk også et veldig godt inntrykk av byen han kom fra, på måten han presenterte det på av historien og med bilder. Så nå har jeg tenkt til å reise dit, når jeg blir eldre.